Offisersprofesjon i endring: 20 år med internasjonalisering og transformasjon av Forsvaret
Publikation: Bidrag til tidsskrift › Tidsskriftartikel › Forskning › fagfællebedømt
Standard
Offisersprofesjon i endring : 20 år med internasjonalisering og transformasjon av Forsvaret . / Græger, Nina.
I: Sosiologi i Dag, Bind 41, Nr. 1, 2011, s. 76-101.Publikation: Bidrag til tidsskrift › Tidsskriftartikel › Forskning › fagfællebedømt
Harvard
APA
Vancouver
Author
Bibtex
}
RIS
TY - JOUR
T1 - Offisersprofesjon i endring
T2 - 20 år med internasjonalisering og transformasjon av Forsvaret
AU - Græger, Nina
PY - 2011
Y1 - 2011
N2 - Artikkelen argumenterer for at den Kald Krigs tenkning som definerte en rekkemilitære praksiser i Norge, som for eksempel personellpolitikk, allmenn verneplikt og dekorasjonssystemet, virket som en buffer mot omstilling av Forsvaret på 1990-tallet. Tilpasning til deltakelse i internasjonale, også skarpe, operasjoner ble derfor forhindret eller i hvert fall forsinket, sett i forhold til i mange NATO-land. Internasjonaliseringen av norsk forsvarspolitikk kom også i utakt med representasjonen av offiserskorpset og de vernepliktige som forsvarere av territorium, nasjonen (folkeforsvar) og prinsipper om likhet og rettferdighet.Innføring av et differensiert befal og beordringsplikt til internasjonal tjeneste skapte eksempelvis store spenninger i offiserskorpset. Gjennom slike nye praksiser ble offisersprofesjonens korpsånd og karriere gradvis tilpasset behovetfor større grad av profesjonalitet. Kvalitet, erfaringsbasert kompetanse og stridsevne er blitt viktige markører for offisersprofesjonen og preger praksiser i langt større grad enn før. Denne formen for profesjonalisme er nå en del av offiserenes profesjonsidentitet, mens folkelig og territoriell forankring og kjerneverdier som likhet og rettferdighet i større grad ivaretas av en revidert verneplikt
AB - Artikkelen argumenterer for at den Kald Krigs tenkning som definerte en rekkemilitære praksiser i Norge, som for eksempel personellpolitikk, allmenn verneplikt og dekorasjonssystemet, virket som en buffer mot omstilling av Forsvaret på 1990-tallet. Tilpasning til deltakelse i internasjonale, også skarpe, operasjoner ble derfor forhindret eller i hvert fall forsinket, sett i forhold til i mange NATO-land. Internasjonaliseringen av norsk forsvarspolitikk kom også i utakt med representasjonen av offiserskorpset og de vernepliktige som forsvarere av territorium, nasjonen (folkeforsvar) og prinsipper om likhet og rettferdighet.Innføring av et differensiert befal og beordringsplikt til internasjonal tjeneste skapte eksempelvis store spenninger i offiserskorpset. Gjennom slike nye praksiser ble offisersprofesjonens korpsånd og karriere gradvis tilpasset behovetfor større grad av profesjonalitet. Kvalitet, erfaringsbasert kompetanse og stridsevne er blitt viktige markører for offisersprofesjonen og preger praksiser i langt større grad enn før. Denne formen for profesjonalisme er nå en del av offiserenes profesjonsidentitet, mens folkelig og territoriell forankring og kjerneverdier som likhet og rettferdighet i større grad ivaretas av en revidert verneplikt
M3 - Tidsskriftartikel
VL - 41
SP - 76
EP - 101
JO - Sosiologi i Dag
JF - Sosiologi i Dag
SN - 0332-6330
IS - 1
ER -
ID: 231648876